«Usynlig mobbing på jobben»..

..er arbeidstittelen på boka jeg skriver på. Og i den forbindelse har jeg forandret undertittelen på bloggen til å inneholde “usynlig mobbing”. 

Når jeg forteller at skriver om “usynlig mobbing”, forstår andre umiddelbart hva jeg mener. (Tror jeg da. Kan jo være de ikke tør å uttrykke usikkerhet eller bare er høflige.) “Usynlig mobbing” er ikke begrep, meg bekjent. Uansett vil jeg si hva jeg legger i det. 

Ulike ord og definisjoner på mobbing

Det er flere ord og ulike definisjoner som er brukt for å betegne en destruktiv situasjon på arbeidsplassen. Jeg har brukt “mobbing” siden det var slik oppdagelsen kom til meg. Jeg skulle gjerne ha brukt noe mer “fengende”. 

For eksempel er mobbing blitt kalt 

• destruktiv ledelse (abusive supervision, Tepper, 2007) 
• uhøflig atferd (incivility- Cortina, Magley, Williams, & Langhout, 2001) 
• trakassering (harassment – Nielsen, Glasø, & Einarsen, 2017) 
• emosjonell/psykisk mishandling (emotional abuse – Keashly, 1998) 
• utstøtelse (ostracism – Williams, 2007) 

“Mobbing er når en person, gjentatte ganger og over tid, systematisk blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer, og opplever dette som vanskelig å forsvare seg mot.” (fra Arbeidstilsynet). 

Arbeidstilsynet skiller mobbing fra trakassering ved at behandlingen gjentas og/eller er vedvarende over tid. Mobbing dreier seg ikke om enkelthendelser. Mobbing må forstås som en gradvis opptrappende prosess (Leymann, 1990). Etterhvert kan de negative handlingene bli både hyppigere og mer alvorlige. 

Andre kjennetegn ved mobbing

Jeg vil også presisere at det ikke bare er snakk om «handlinger», men også unnlatelser, såkalte ikke-handlinger. For eksempel unngå å dele faglig informasjon. La være å innkalle til møter. Det kan også være snakk om negative holdninger, som mistillit og mistenkeliggjøring. Det kan være at du får et dårlig rykte som følge av baksnakking eller ryktespredning.  

«Helheten er mer enn summen av delene» sa Aristotles. Dette kan også gjelde for mobbing på jobben.  Først når “små”, nesten ubetydelige hendelser summeres kan vi se hva som faktisk har foregått.  Dette er poengtert i dette sitatet om mobbing fra Idébanken. 

“Begrepet viser også hvordan det er varighet og gjentakelse, men ikke nødvendigvis handlingene i seg selv, som kan være krenkende. Handlinger som isolert kan være av en slik art at de bør tåles, kan oppleves helt forskjellig når de gjentas systematisk over lengre tid.”

Med “usynlig mobbing” mener jeg mobbing som du ikke umiddelbart skjønner er mobbing. Mobbing kan virke tilfeldig: “Glemte de å invitere meg til møtet?” Eller kan foregå skjult: Det er baksnakkingens natur at du ikke er til stede når det negative blir sagt. 

Fra «uskyldige» hersketeknikker til utstøtelse

Usynliggjøring er en velkjent hersketeknikk, men skjer ikke alltid bevisst. Et bokstavelig eksempel er mangel på øyekontakt i samtaler. Et annet er at dine ideer blir oversett i møter. Du kan bli oversett når arbeidsoppgaver fordeles. Du kan få lite og gjøre eller du kan få arbeidsoppgaver som ikke er i samsvar med din kompetanse eller erfaring. Det kan også være at du ikke får nødvendig informasjon om prosjekter du jobber på. Det kan bli så ille at du nærmest behandles som ikke-eksisterende. 

Usynlig mobbing er subtil og vanskelig å oppdage. Det kan begynne i det små. Den gradvise opptrappingen kan være vanskelig å få øye på. Det er en ond sirkel som forsterker seg selv fordi vi presterer dårligere av å bli behandlet dårlig. 

Jeg vil gjerne høre hvilke forestillinger begrepet ”usynlig mobbing” gir deg? Jeg samler eksempler til min bok og hører gjerne fra deg om du har erfaringer, små eller store. 

Kilder

• L.M. Cortina, V.J. Magley, J.H. Williams, R.D. Langhout, 2001, Incivility in the workplace: Incidence and impact, Journal of Occupational Health Psychology, 6 (1) (2001), pp. 64-80
• M.B. Nielsen, L. Glasø, S. Einarsen, 2017, Exposure to workplace harassment and the five factor model of personality: A meta-analysis Personality and Individual Differences, 104 (2017), pp. 195-206
• L. Keashly, B.L. Nowell, 1998, Conflict, conflict resolution and bullying
• L. Keashly, 1998, Emotional abuse in the workplace: Conceptual and empirical issues, Journal of Emotional Abuse, 1 (1) (1998), pp. 85-117
• S. Einarsen, H. Hoel, D. Zapf, C.L. Cooper (Eds.), Bullying and emotional abuse in the workplace. International perspectives in research and practice, Taylor & Francis, London (2003), pp. 339-358
• H. Leymann, 1990, Mobbing and psychological terror at workplaces, Violence and Victims, 5 (2) (1990), pp. 119-126
• B.J. Tepper, 2007,  Abusive supervision in work organizations: Review synthesis, and research agenda, Journal of Management, 33 (3) (2007), pp. 261-289
• K.D. Williams, Ostracism, 2007, Annual Review of Psychology, 58 (2007), pp. 425-452